U-kreativt om kreativitet og ledelse av kreative prosesser

Kreativitet blir ofte beskrevet som en egenskap noen få, heldige mennesker har. Disse menneskene er fargerike, blomstrende og ville, i motsetning til alle oss andre. Skal vi forstå kreativitet må vi være skikkelig ukreative noen minutter

Av Einar Klomsten, markedsrådgiver i TotalConsult

Kreativitet kan assosieres med formuleringer av denne typen: De utemmede tanker i fri utfoldelse, fargesprakende moro og det totale fravær av rammer og begrensinger. For å oppnå dette kreves – og nå må du holde deg fast – beinhard disiplin, streng metode og hardt arbeid.

Jeg forsøker i dette innlegget å vise at kreativitet ikke er forbeholdt de få, de kreative men at alle kan være produktive i kreative prosesser selv om man ikke regner seg som kreativ. Dette fordi kreativitet er mer metode enn egenskap. Jeg ønsker å avmystifisere begrepet og peke på den kreative prosessens fortinn i problemløsing.

Det kreative paradoks
Denne kontrasten mellom kreativitetens resultat og prosess liker jeg å kalle det kreative paradoks. Min tilnærming til kreativitet er altså instrumentell – jeg betrakter kreativitet som et verktøy, og ikke et mål i seg selv. På samme måte som en hammer er et egnet verktøy til husbygging, men ikke til oppvask, er kreativitet et verktøy som må vurderes ut fra sitt mål.

Hva er kreativitet?
Å avgrense kreativitet som begrep er som å avgrense melk fra kaffe i en cafe latte. Vi prøver likevel. Kreativitet defineres ofte som evnen til å kombinere tanker som ikke naturlig hører sammen og evnen å finne (nye) løsninger på (gamle) problemer.

Grunnleggende kreativ metode
Kreative arbeidsprosesser har fire faser: Inkubasjon, produksjon, reduksjon og problematisering.

Det er viktig at det er tydelig for deltagerne i den kreative prosessen hvilken fase man til enhver tid er i. Reglene er fundamentalt forskjellig i fasene og usikkerhet om hvilken fase man er i vil gå på bekostning av kvaliteten og dermed effekten av den kreative prosessen.

Inkubasjon er kunsten å la underbevisstheten gjøre jobben uten å forstyrre deg. Dette gjør du ved å introdusere problemstillingen i god tid før selve det kreative arbeidet starter. ”God tid” kan være alt fra noen dager til en halvtime, litt avhengig av problemets kompleksitet. Poenget er å la hjernen bli kjent med problemstillingen og starte arbeidet. Hvis du har latt underbevisstheten kna litt før du begynner å jobbe stiller du mer forberedt og har et bedre grunnlag å være kreativ på enn om du stuper direkte inn en ukjent problemstilling.

Produksjon
De fleste som står overfor et problem begynner naturlig nok å lete etter løsningen. De spør: Hvordan kan jeg løse dette? Og dermed ramler man i kreativitetens første felle: Å lete etter den ene riktige løsningen. Grunnleggende kreativ metode er ikke å spørre hvordan kan jeg løse dette? Men ”På hvor mange måter er det mulig å løse dette?”.  Metoden er enkel å forstå. Har du ti mulige løsninger foran deg, er det større sjanse for å finne én god enn om du har bare en løsning å velge blant.

Produksjonsfasen er den fasen de fleste forbinder med kreativitet – det å ”finne på”. En effektiv produksjonsfase kjennetegnes ved at den har stram ledelse og bruker ulike teknikker for å fremme ideproduksjonen.

Den viktigste regelen i denne fasen er at alt er lov og ingen ideer er dumme. Sier du noe, så kan det skape en ny ide hos meg som igjen kan skape en ny ide hos andre. Nøkkelen til den gode flyt i dette arbeidet ligger i begrepet ”Ja, og…”. Hvis du møter andres tanker med ”Ja, og…” foredles det kollektive tankegodset i gruppa for hver ide som kommer.

Bruk av kreative teknikker
Når vi begynner å jobbe med en problemstilling går ideproduksjonen bra en liten stund med et åpent spørsmål, men på et tidspunkt begynner det å dabbe av – ideene er tømt ut. Da er det opp til deg som leder det kreative arbeidet å introdusere kreative teknikker som holder ideskapingen i gang.

Det finnes utallige gode kreative teknikker, og det blir for omfattende å ta for seg mange her. Men for at du skal få en ide av hva jeg snakker om skal jeg presentere noen av de enkleste.

Dersom du kjører den kreative prosessen som gruppearbeid så sørg for at gruppenes produksjon skrives på store ark som henges på veggen. Når ideene begynner å tømmes ut så lar du gruppene bytte plass men lar ideproduksjonen henge igjen på veggen. Da vil den ene gruppen bygge videre på den andre gruppens produksjon og de tankemønstrene som til slutt stoppet ideproduksjonen blir utfordret av nye innfallsvinkler.

En annen metode kan være å introdusere noen kjente personer (Obama, Stordalen, Madonna og Onkel Skrue – eller noen helt andre) og spørre – hvordan ville disse løst den oppgaven vi jobber med? Denne teknikken gir gruppen hjelp til å forlate de etablerte tankemønstrene og komme videre i ideproduksjonen.

En tredje metode kan være å introdusere en krise. La gruppen definere 3-5 grunnleggende forutsetninger som må være på plass for å løse problemet. Ikke bruk lang tid på dette – vi er ute etter det helt grunnleggende som eksempelvis penger, lokaler, mennesker osv. Når listen er på plass tar du bort en eller to av forutsetningene og ber gruppen om å løse oppgaven uten dette ”helt nødvendige”. Da tvinges gruppen til å tenke helt nytt og komme opp med hittil ukjente løsninger. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne.

I produksjonsfasen er det kvantiteten som er gjeldende. Mantraet er at alle gode ideer er gode ideer og alt er mulig. Disney kalte denne fasen for å være i ”Drømmerommet”. Men en gang må vi våkne.  

Reduksjon – Ide-Darwinisme
Alle vet at noen ideer er bedre enn andre, og på ett eller annet tidspunkt må den betingelsesløse produksjonen stoppe opp og realitetsbehandles. I denne fasen skal du redusere antallet ideer betydelig. Det er vanskelig å si noe bastant om hvor mange som bør bort men du bør sitte igjen med et oversiktlig antall ideer når denne fasen er over. Spørsmålet du skal stille er: Hvilke av disse ideene er realistiske eller kan bli det?

Jeg liker å kalle dette arbeidet ”Ide-Darwinisme” – her er det survival of the fittest som gjelder. Også i denne fasen skal du altså ha et blikk på det uferdige og ta vare på det som kan videreutvikles. Det er kanskje urealistisk å reise til månen, men Vinstra er kanskje innen rekkevidde?

Her må du altså sortere. Noen ideer skal vekk fordi de er dårlige, urealistiske eller ikke fører fram til målet. Noen ideer er gode og går videre på walk-over. Og noen har altså en kime i seg som kanskje kan bli til noe hvis de foredles.

Også i denne fasen er fellen at du bestemmer deg for løsningen, uten å ha vurdert alternativene godt nok.

Når reduksjonsarbeidet er gjort og du sitter igjen med et knippe pre-kvalifiserte løsninger på ditt problem, skal du problematisere.

Problematisering
Problematiseringsfasen er idearbeidets stresstesting. I denne fasen må du gjerne slippe til de menneskene du med vilje har utelatt fra det kreative arbeidet: De negative – som intuitivt vet hva som kan gå galt og hvorfor. I denne fasen er slike mennesker verdifulle – faktisk mer verdifulle enn de entusiastiske ja-menneskene som i første fase sikret det store idetilfanget. Som leder av prosessen blir oppgaven din å skille mellom faktiske utfordringer og generell negativitet eller endringsvegring.

Spørsmålet du skal stille på hver enkelt ide du sitter igjen med fra reduksjonsfasen er: Hva kan gå galt? Bruk gjerne tilnærmingen fra produksjonsfasen: På hvor mange måter kan dette gå galt?

Sannsynligvis vil du erfare at de fleste ideene ikke holder vann. Men et fåtall vil gjøre det. Har du ledet en god kreativ prosess så sitter nå igjen med en håndfull alternative løsninger som har langt høyere kvalitet enn om du hadde stupt inn og jaktet den ene gode løsningen med en gang.

Ukreativt om kreativitet
Dette innlegget har fått undertittelen ”Ukreativt om kreativitet”. Målet er å avmystifisere kreativitetsbegrepet. Kreativitet er et verktøy som i alt for liten grad brukes i innovasjon, problemløsing og endring. Jeg tror årsaken ligger i at kreativitet er misforstått som en egenskap innhyllet i en kunstnerisk myte om at noen mennesker er kreative mens andre er det ikke. Kreativitet er et paradoks. For å skape gode kreative prosesser med tusen blomstrende blomster og tanker i fri utfoldelse kreves disiplin, metode og hardt arbeid. Skikkelig ukreativt, altså.