Virksomhetenes paradoks
Finansuroen sprer seg i den vestlige verden mens Kina og India kvesser knivene og ser muligheter der den vestlige verden skjelver. Arbeidsledigheten i USA når nye høyder. Frankrike kjefter på Storbritannia og vi lurer på om vi står ovenfor ragnarrokk. Norge forblir uskadet velger mange å tro selv om statsministeren og finansministeren retter advarende pekefingre. De negative signalene er mange og flere virksomheter gjør nå lurt i å tenke risiko og ha planer i skuffen.
Av Trond Alstad, utviklingssjef i TotalConsult
Omverden krever nye strategiske valg og mange virksomheter vil rette fokuset mot effektivitetsprogrammer og i noen tilfeller nedbemanning eller ”tilpasning” som mange velger å kalle det. Ofte blir ledelsens kjerneaktivitet å ta ned bemanningen og holde kompetanseutvikling på det et lavt nivå.
Visjonær – og samtidig bunnlinjeorientert
Vi vet fra utallige tilfeller at nedbemanning og effektvisering veldig ofte tar kreftene fra en organisasjon i kortere eller lenger perioder. Helst det siste. Det er disse situasjonene at man står ovenfor paradoksale situasjoner der man samtidig må tenke langsiktig, være nyskapende og måtte innfri knallharde resultatkrav i dag. Ledelsen blir stilt ovenfor krav om å være innovative og visjonære og samtidig levere på bunnlinja. For mange oppleves en slik situasjon som frustrerende og lite givende selv om det er nettopp i slike situasjoner at man skal vise hva man er laget av. De færreste klarer det.
Endring krever medarbeidere i kontinuerlig utvikling
Ledelsen må ha innta flere perspektiver på sin utøvelse av organisasjonsutvikling og ledelse. Jo hurtigere omgivelsene endrer seg, og denne takten øker for hvert kvartal, jo viktigere blir det å tenke og handle når det gjelder strategisk kompetanseutvikling. Medarbeidere må være i kontinuerlig utvikling for på samme tid å skape kortsiktige resultater og levere grunnlag for langsiktige resultater. Når krav om effektivitet og endring kommer fra toppledelse og styrer settes organisasjonen under et voldsomt press.
Fra lederspagat til trivsel med paradoksene
Noen ganger faller dette sammen med at media begynner å vise interesse og ofte bidrar med kritiske kommentarartikler knyttet til ledelsen eller fremstående enkeltpersoner. Omdømmeeffekten for virksomheten kan være katastrofal og mange ansatte snur ryggen til og håper det hele snart går over. Hele virksomheten får et preg av ”motvindsledelse”, noe som er helt annerledes enn å lede i medvind. I slike situasjoner forventes det at man tar styring , er tydelig , men også samtidig sørger for involvering og enda mer samhandling.
Man står i en spagat der sjansen for at man forskrever seg er svært stor. I situasjoner der ledere må ta kontroll og på samme tid delegere ansvar og myndighet til kompetente medarbeidere vil opplevelsen ofte bli forvirrende og føre til ukloke valg. Da gjelder det å trives med paradoksene og se hvilke muligheter disse har.
